Politikk

22.07.2010 :
Politisk system: Forbundsrepublikk etablert i 1955
Statsoverhode: Bundespräsident Heinz Fischer (SPÖ), tiltrådte andre periode 08.07.2010
Regjeringssjef: Bundeskanzler Werner Faymann (SPÖ), tiltrådte 02.12.2008
Utenriksminister: Aussenminister Michael Spindelegger (ÖVP), tiltrådte 02.12.2008  
 

Politiske partier  

Dato for forrige nasjonale valg: 28. september 2008
Dato for neste nasjonale valg: Høsten 2013

Innenrikspolitikk
Storkoalisjonen mellom Sosialdemokratene (SPÖ) og det konservative Folkepartiet (ÖVP) ledes av forbundskansler og sosialdemokrat Werner Faymann i samarbeid med vise-kansler og finansminister Josef Pröll (kristlig-konservative).

Regjeringens arbeid har siden 2008 vært særlig fokusert tiltak for å motvirke konsekvensene av finanskrisen. I tillegg har man arbeidet med en reform av finansieringen av helsevesenet, en omfattende skattereform og den store forvaltningsreformen, som blant annet skal gjøre bruken av offentlige tjenester enklere og billigere for den enkelte østerriker og for næringslivet. Forvaltningsreformen tar også for seg spørsmålet om autonomi for deltstatene, nærmere bestemt fordelingen av oppgaver og ansvar mellom delstat- og stats-nivå, og de budsjettmessige følgene av dette. Asyl- og innvandringsrelaterte spørsmål preger også dagsorden. Dette har i stor grad dreid seg om innstramninger i asylpolitikken og debatten om lukkede mottak og tiltak mot kriminelle asylsøkere. Østerrike har allerede foretatt innstramninger i innvandringspolitikken, der muligheten for opphold på humanitært grunnlag vurderes samtidig med søknad om asyl og dermed innskrenker muligheten for mange asylsøkere til å forlenge sitt opphold i Østerrike i påvente av ny saksbehandling.

Likestilling er kommet høyere opp på agendaen i familiepolitikken. Et av målene er å få kvinner inn i toppjobber og samtidig styrke farspermisjonen. Likestillingsaspektet er også viktig i forbindelse med reformen av det østerrikske forsvaret og debatten om verneplikten.

Østerrike er et viktig transitland i Europa, og samferdselspolitikken er derfor høyt prioritet av regjeringen. Reformering og utbedring av ÖBB, Østerrikes NSB, fortsetter. Også klima- og energipolitikk står høyt oppe på den politiske agenda, og regjeringen har satt seg ambisiøse mål blant annet for andelen av fornybar energi i landets energimiks. Østerrike har i EU-sammenheng markert seg som et foregangsland i bruken av biomasse og biodrivstoff, og ligger langt fremme når det gjelder forskning og satsing på slike fornybare energikilder.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk
Wien er FNs tredje hovedstad og hovedsete for IAEA, CTBTO, UNODC og UNIDO. OSSE og OPEC har også hovedkvarter i byen. Østerrike følger aktivt opp virksomheten i både disse og andre internasjonale organisasjoner. Landet er opptatt av en styrking av multilateralt samarbeid basert på folkeretten. Østerrike innehar et sete i FNs Sikkerhetsråd i 2009-2010. Styrking av folkeretten og respekt for menneskerettighetene vil være to av hovedprioriteringene for Østerrike i løpet av perioden.

Østerrike bruker ca. 0,53 % av BNP til utviklingshjelp.

Nøytraliteten er hjemlet i Østerrikes forfatning og en sterkt rotfestet del av østerriksk nasjonal identitet. Landet tar aktivt del i utformingen av en felles europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og legger vekt på at dette ikke må få følger for grunnleggende prinsipper i de enkelte medlemsland, som nøytralitet. Landet deltar nå med observatører i operasjonen i DRKongo (EUSEC) og har militært engasjement i Kosovo og Bosnia. Østerrike samarbeider med NATO gjennom Partnerskap-for-fred (PfP) (ISAF Afghanistan) og har dessuten soldater/observatører i FN-styrker på Golanhøyden, på Kypros, i Midtøsten (UNTSO) og i Nepal. 

Østerrike var en viktig forkjemper for avtalen om forbud mot klasevåpen som ble undertegnet i Oslo i desember 2008 og deltar meget aktivt i alle viktige nedrustningsfora.

Europapolitikk
Østerrikes forhold til EU preges av integrasjonsvilje og pragmatisme, og det hersker enighet i de fleste europapolitiske spørsmål. EU-skepsisen i den østerrikske befolkning er imidlertid stor. Det er derfor igangsatt en informasjonskampanje, slik at østerrikere skal vite mer og forstå mer av EU-systemet. Målsetningen er å dempe den negative holdningen til EU gjennom informasjon.

Det er viktig for den østerrikske regjeringen at EU får gjennomført de nødvendige institusjonelle reformer og at man får et handlekraftig EU. Lisboatraktaten og de reformene av EU-systemet som den medfører, er derfor hilst velkommen av Østerrike.

Så vel sikkerhetspolitisk som økonomisk har Østerrike sterke interesser på Balkan og ønsker at hele regionen på sikt tas opp i EU. EU-utvidelsen i 2007 ble ønsket varmt velkommen i Østerrike, som med de siste års EU-utvidelser har etablert seg som et sentrum i regionen. Tyrkias ambisjoner om EU-medlemskap har imidlertid liten støtte i Østerrike, som ønsker at det i stedet utvikles et privilegert partnerskap mellom EU og Tyrkia.