Overblikk
Østerrike har vært EU-medlem siden 1995, men adopterte også før inntredelse sentrale EU-lover.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har konstitusjonsstatus i Østerrike, men landet har fått en B-status av EU, da en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, slik Parisprinsippene anbefaler, mangler. Det finnes et stort antall andre MR-institusjoner og organisasjoner, men altså ingen overordnet institusjon, noe som nå diskuteres blant annet i Parlamentet. Mange taler for en slik institusjon, men sentrale politiske krefter er lite villige. En nasjonal institusjon skal blant annet sikre transparens og uavhengighet i MR-arbeidet. Volksanwaltschaft og Parlamentet har i dag kontrolloppgaver, men nettopp uavhengighet og transparens er en utfordring for Østerrike. Èn årsak til dette er at det finnes en tendens til å samle makten innen enkelte departement.
Østerrike har ratifisert ILOs Fundamentale Menneskerettighetskonvensjoner innen rett til organisering og felles forhandlinger (konvensjon 87, 98), avskaffelse av tvangsarbeid (29 105), avskaffelse av diskriminering i forhold til ansettelse og yrke (100,111), avskaffelse av barnearbeid (138, 182). Totalt har landet ratifisert 43 ILO-konvensjoner.
Sentrale FN-konvensjoner som Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Konvensjonen om avskaffelse av alle former for kvinnediskriminering, Konvensjon om avskaffelse for alle former tortur og annen grusom, inhuman eller nedverdigende behandling og avstraffelse, og Barnekonvensjonen er også ratifiserte.
Som i mange andre vestlige land er Konvensjonen for alle migrantarbeidere og deres familie ikke underskrevet.
Samfunnsforhold bedrifter bør være oppmerksomme på
Landets geografiske plassering gjør det til både et transittland for aktiviteter som narkotikasmugling og menneskehandel, men, som alle andre vestlige land, også mottakerland. Faktiske tall på menneskehandel er generelt umulige å anslå, men Østerrike har fokus på denne typen problem og man regner med ca 7 000 menneskehandeloffere i Wien alene, hvorav tvungen prostitusjon, kriminalitet og tigging utgjør en sentral andel.
Tiggere er et vanlig syn særlig i hovedstaden, og man har de siste årene sett en tendensforandring fra barnetiggere til handikappede innvandrere. Tvungen kriminalitet utført av gutter og unge menn har vært stigende de siste årene, det samme gjelder antall ofre fra Øst-Europa.
Alle Bundesministerier har en menneskerettighetskoordinator, og det finnes en egen koordinator for bekjempelse av menneskehandel som ligger under Utenriksdepartementet. Kampen mot menneskehandel omfatter nasjonalt samarbeid, vitnebeskyttelse, program for ofre, straffeforfølgelse og internasjonalt samarbeid. I mars 2008 adopterte Ministerrådet en nasjonal handlingsplan mot menneskehandel på nasjonalt nivå for å skjerpe kampen. Samtidig har alle østerrikske diplomatiske stasjoner/delegasjoner utenlands blitt oppfordret til å aktivt bekjempe menneskehandel, eksempelvis gjennom promotering av offerenes rettigheter, da man ser viktigheten av å bekjempe problemet også innen offerenes hjemland.
Den geografiske plasseringen gjør Østerrike til et attraktivt land for bedrifter som ønsker å etablere seg i Sentral- og Øst-Europa. I Slovenia, Bosnia og Hercegovina, Kroatia, Romania og Bulgaria er Østerrike største utenlandske investor, i Serbia nest største og i Slovakia, Ungarn, Tsjekkia og Makedonia tredje største.
Det er full organisasjonsfrihet og arbeidstakerorganisasjoner har en meget sterk stilling, fremfor alt for yrkesfaglige arbeidsgrupper, som snekkere, murere og lignende. Denne gruppen arbeidere har gode og sterke sosiale forsikringer og vilkår. De fire største organisasjonene (ÖGB, WKÖ, BAK og LK) er sterke aktører i det politiske systemet, både som lønns- og prisforhandlere og lobbyister.
Arbeidsforholdene er generelt gode. Normert arbeidstid er 40 timer i uka, overtidsarbeid er i de fleste yrker relativt strengt regulert. Ifølge statistikken for 2. kvartal 2009 var gjennomsnittet 42, 4 timer per uke for fulltidsansatte, 21,3 for deltidsansatte. Likestilling i arbeidslivet er på ledernivå ikke gjennomført, men Kvinneminister Heinisch-Hosek ønsker en kjønnskvoteringslov etter den norske modellen.
En egen beskyttelseslov for gravide og mødre med små barn (Mutterschutzgesetz/MSchG) gjelder uavhengig av statsborgerskap, alder, inntekt, familieforhold, arbeidsforholdets varighet (med visse unntak) og omfang. MSchG er relativt streng og arbeidsforholdet kan ifølge denne loven kun under bestemte betingelser og forhold oppløses under svangerskapet og fire måneder etter fødselen, samt inntil fire uker etter utløpelsen av foreldrepermisjon.
Under normale svangerskapsforhold skal man ikke jobbe de siste åtte ukene før og åtte uker etter fødsel. Når denne perioden er over, har de fleste arbeidere (egne bestemmelser for ikke faste ansatte) som bor i samme hushold som barnet har rett på foreldrepermisjon, og foreldrene kan velge å dele denne, men kan ikke ta ut mer enn én måned samtidig. Foreldrene kan bytte permisjonstid to ganger, hver del må vare minst tre måneder.
Man har rett til å velge permisjon frem til utgangen av barnets andre leveår, og er i denne perioden beskyttet mot oppsigelse, unntatt i helt spesielle situasjoner. Man kan velge å ta ut deler av permisjonen frem til barnets syvende leveår.
Arbeidsledigheten etter internasjonal definisjon var i 2. kvartal 2009 4,6 %, en økning på 1,2 % i forhold til forrige kvartal, ifølge nasjonal definisjon er antallet arbeidsløse 6,7 %. Menns arbeidsledighet steg med 4,4 %, kvinners med 0,6 %. Totalt var 2,2 millioner menn yrkesaktive og 1,9 millioner kvinner yrkesaktive i samme periode.
Unge mellom 15 og 24 år, personer med kun grunnskole og personer med utenlandsk statsborgerskap er sterkest truffet og mest utsatt for arbeidsledighet.
Handelskammeret (Wirtschaftskammer) har satt i gang et eget mentorprogram for arbeidsdyktige innvandrere, hvor til nå ca 40 % av deltagerne har fått jobb. Ifølge det østerrikske integrasjonsfondet er arbeidsledigheten blant innvandrere gjennomsnittelig 8 %. Arbeidsledigheten er størst blant innvandrere fra Tyrkia (11 %), andre ikke-EU-stater (10 %) og det tidligere Jugoslavia (9 %), mens den blant innvandrere fra EU- og EØS-stater er på 5,6 %, knapt høyere enn landsgjennomsnittet.
I mars 2009 ble Nasjonal Handlingsplan for integrasjon igangsatt, hvis oppgaver inkluderer å sikre strategisk og langsiktig styring av integrasjonsarbeidet. Arbeidstiltak ses som en viktig del av integrasjonsprosessen, og flere av de aktuelle tiltakene går ut på å bedre en del av innvandrerens kvalifikasjoner, for eksempel gjennom språkkurs og lærlingplasser. En del eldre innvandrere fra tradisjonelle innvandringsland har lite utdanning og har først og fremst arbeid som trenger lite eller middels kunnskaper, jobber som ofte er utsatt i forhold til ny teknologi.
Som nevnt er transparens på ulike nivå en utfordring for Østerrike, men korrupsjon er per lov forbudt og det finnes et eget Korruptionsanwaltschaft (Korrpusjonsførerstand). I 2009 havnet landet på 16. plass i Transparency Internationals korrupsjonsrangering, etter stadig dårligere plasseringer siden 2005, da det lå på 10. plass. Ifølge TI er det først og fremst innen bankvesenet, politikk, partifinansiering og transparens i tildeling av offentlige oppdrag problemene ligger.
1. Januar 2008 trådte en ny og skjerpet straffelov i kraft, noe som innebar en skjerping av korrupsjonsdefinisjoner- og straffer, men allerede i juli 2009 ble det vedtatt å mildne denne. TI kritiserer dette kraftig, og mener lovendringen, som trådte i kraft 1. September 2009, er et skritt tilbake i kampen mot korrupsjon.
I oktober 2009 vurderte Tax Justice Network Østerrike til en 12. plass på rankingen av verdens skatteparadis, grunnet de strenge banklovene, selv om også utenlandske organ ved alvorlig mistanke kan få tilgang til østerrikske kontoer. Østerrike, Tyskland, Frankrike og Finland er sterkt imot EU-forslaget om å gi USA tilgang på bankkontoer.
Miljømessig er Østerrike ifølge en nylig lansert studie verst i EU-klassen i forhold til CO2-utslipp. Kyotokravene er langt fra å oppfylles, utslippene ligger 27 % over målet som er en utslippsreduksjon 8 % lavere en 1990, mens EU som helhet ligger an til senking på 13 % under 1990-nivå. Man så derimot en samlet østerriksk reduksjon i klimagassutslippene på
3,9 % fra 2006 til 2007.
Deler av Østerrikes klimaproblem skyldes at landet ikke har klart å legge stor nok del av transittransporten over alpene over på skinner eller øke gebyrene på veigående transport slik Sveits og Frankrike har gjort.
Gasskrise og miljøhensyn har gjort alternativ energi viktigere og man har satset mye på biomasse og alternativ energi og denne teknologien er meget godt utviklet. Nanbucco-ledningen er i fokus, men atomkraft uaktuelt.
Vannkraft utgjør 9,4 % av det totale energiforbruket, 43,7% av energien som Østerrike henter fra fornybare kilder. Andre viktige fornybare energikilder er biomasse, ”geothermie”, vindkraft og solenergi. Landet er avhengig av energiimport, hovedsakelig østfra. 79 % av naturgassforbruket importeres fra Russland og Norge, importert olje ligger på 88% og kommer fra Russland, Kasakstan og Saudi Arabia. Alt kullforbruk importertes.
Østerrike ligger godt over EU-gjennomsnittet når det gjelder energiavhengighet:
72,6 % mot EU-gjennomsnittet på 53,8% importert energi.
Det offentlige helsesystemet, inkludert tannlegebehandling, i Østerrike fungerer svært bra, og alle borgere har rett til gratis eller prisgunstig behandling.
Kontaktnettverk:
Den Østerrikske Ambassade i Norge sin Handelsavdeling har egne og utfyllende sider under
Advantage Austria rettet mot bedrifter som ønsker å importere fra, eksportere til eller etablere seg i Østerrike.
Østerrikske Ambassade – Handelsavdelingen
Oscars gate 81
0256 Oslo
Tlf: 24 11 78 00
Det østerrikske handelskammeret (Wirtschaftskammer) er blant annet bedriftsstøtte og kan være et bra sted å begynne.
Tlf: + 43 05 90 900
Austrian Business Agency er rettet mot bedrifter som ønsker å etablere seg i Østerrike og har bred informasjon om hva Østerrike kan tilby næringslivet. ABA har kontor i USA, Japan og Østerrike.
Opernring 3
1010 Vienna, Austria
Tel: +43-1-588 58-0
Fax: +43-1-586 86 59
office@aba.gv.at
Arbeiterkammer har en bred og god oversikt over arbeidernes rettigheter.
Prinz Eugen Straße 20-22,
1040 Wien
Tel. +43 (1) 50165
resPACT (Austrian business council for sustainable development) – er det østerrikske UN GC-initiativet.
resPACT er den østerrikske plattformen for CSR og bærekraftig utvikling og det offisielle fokalpunktet for Global Compact Network Austria. resPACT er kontaktpunkt i alle GC-saker. Det østerrikske utviklingsbyrået og ICEP (Institutt for samarbeid i utviklingsprosjekt) har nylig sluttet seg til nettverket og er aktive i dets utviklingen.
Kontaktinformasjon:
respACT - Austrian business council for sustainable development
Herrengasse 6-8/6/1/3
1010 Wien
Østerrike
Telefon: +43/1/7101077-0
Faks: +43/1/7101077-19
Email: office@respact.at
UN Global Compacts østerrikske sider
Transparency Internasjonal har en egen avdelig i Østerrike.
Særlig relevante arbeidsområder for TI Østerrike er korrupsjon innen politikk, forvaltning, næringsliv, helsesektoren og utviklingshjelp.